AFERESEGIVERE/PLATEGIVERE

Aferese betyr "at det tas noe ut fra", og i sammenheng med blodgivning, betyr det at kun en bestemt del av blodet tas ut og resten gis tilbake til giveren. I praksis vil det bety at ved aferesegivning er blodgiveren koblet til en celleseparator-maskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet, og gir resten tilbake til giveren. Selve tilkoblingstiden til maskinen er ca 70 minutter og total tid på blodbanken er 1 ½ time. Ved aferese samles det enten plasma eller blodplater.

Hvem kan være aferesegiver?
For å kunne være afresegiver er det ønskelig at blodgiveren er erfaren, har gitt blod ca 5 ganger og har gode blodårer. Ved blodplategivning er det ønskelig at blodgiveren har blodtype A eller O, og har et høyt antall blodplater.

Hva er en blodplate?
Blodplater (trombocytter) er de minste cellene som sirkulerer i blodbanen. Til gjengjeld er de mange – ca. 300 x 10⁹ pr. liter. Jobben de gjør er meget viktig. De sirkulerer i blodet som små runde skiver og hvis de finner en skade i åreveggen, reagerer de i løpet av mikrosekunder for å reparere skaden og stoppe blødning. Dette gjør de ved å forandre fasong til runde baller med utløpere for å klebe seg fast, samtidig som de slipper ut signalstoffer for å tilkalle flere blodplater og danne et fibrinnett til hjelp ved reparasjon av skaden. Blodplatene er også med på reaksjonen mot infeksjoner.
Hos friske voksne personer produseres det 10¹¹ blodplater i benmargen hver dag og de sirkulerer i blodbanen i ca 9 dager.

Hvorfor er det behov for blodplategivning?
I behandlingen av en del alvorlige sykdommer, som for eksempel leukemi og andre kreftformer, gis det så kraftige medisiner at både friske og "syke" celler blir ødelagt. Ved andre sykdommer kan sykdommen i seg selv forårsake et øket forbruk av blodplater. For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater inntil kroppen selv igjen kan produsere et tilstrekkelig antall. Fordi blodplatene kun kan oppbevares i 6 dager etter tapping må lageret av blodplater stadig fornyes. Ved en aferesegivning blir det tappet like mye blodplater som vi ellers må samle fra 4 til 6 forskjellige blodposer.

I noen tilfeller kan pasienter ha behov for blodplater med spesielle vevstyper. Vi har i vår database en del blodgivere som er uttypet på vevstypeantigener og kan lete blant disse for å finne en egnet blodgiver til pasienten. Vi innkaller da blodgiveren og fremstiller blodplater til den aktuelle pasienten.

Er det farlig for blodgiveren?
Nei, det er ingen fare for blodgiveren. Allerede etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater til erstatning for de som er donert. Det er ingen smitterisiko ved å gi blodplater fordi alt utstyr som benyttes er engangs og kastes etter bruk. Blodet testes hver gang som ved en vanlig blodgivning.

Hvor ofte kan det gis blodplater/plasma?
Fordi de andre bestanddelene av blodet gis tilbake til giveren, kan blodplater eller plasma gis igjen etter 2 til 3 uker. Etter at man har gitt blod anbefales et opphold på 4 uker før man gir blodplater eller plasma.

Hvis du tror dette passer for deg, ta kontakt med en av oss i blodbanken. Du kan også bli plasmagiver.