FALSK ALARM

Når du er "falsk positiv"

Testmetodene som benyttes når blodet testes for virusantistoffer er meget følsomme. Metodene kan sammenliknes med en fininnstilt alarm og det hender ofte at en alarm går uten at det er noe galt, og vi kaller dette "falsk alarm".

Slik er det også med testmetodene som benyttes. Av og til "slår de ut" uten at det er noe galt, og vi sier da at prøven er "falsk positiv". Når en blodgiver får vite at han eller hun er "falsk positiv" på noen av smittetestene våre, blir de engstelige. Dette er det ingen grunn til.

Ingen metoder er 100% feilfrie, og de alminnelige undersøkelsene for virusantistoffer er så følsomme at de noen ganger gir feilaktige utslag selv om det ikke er antistoffer tilstede. Derfor blir alle blodprøver som har gitt et positivt utslag i den vanlige antistoffundersøkelsen behandlet videre med mer ressurskrevende metoder. Vanligvis gir disse undersøkelsene et negativt resultat som betyr at det ikke er noe virussmitte tilstede, men bare en "falsk alarm".

Siden vi nå har fått to ulike resultater på disse to undersøkelsene, ber vi alltid om en ny prøve av blodgiveren til kontroll om 1-2 måneder.

Når vi så får denne kontrollprøven går denne gjennom samme prosedyre som ovenfor, og i de aller fleste tilfeller vil prøven nå være negativ. Alt er da i orden og blodgiveren kan fortsatt være blodgiver.

Uspesifikt resultat.

I svært sjeldne tilfeller vil blodgiverens blod kryssreagere med testreagenset som benyttes selv om det ikke forekommer noen reell smitte. Blodbanken kan da ikke bevise et negativt resultat, selv om vi i praksis kan si at det ikke forekommer noen smitte. Vi sier at prøven er "uspesifikk". Slike resultater gjør det umulig for Blodbanken å klarere vedkommende som blodgiver, og det kan derfor være nødvendig med en midlertidig avregistrering.

Siden smittetestene stadig er i utvikling og nye metoder fortløpende tas i bruk, tar vi gjerne kontakt med blodgiveren etter en tid for å se om problemet er forsvunnet, eller vi oppfordrer blodgiveren til å ta en ny kontakt med Blodbanken. I så fall ønsker vi vedkommende mer enn gjerne tilbake som giver hos oss.

I Norge var det i 2008 til sammen 640 blodgivere som ble midlertidig avregistrert eller satt i karantene på grunn av falske positive smitteprøver.

Positivt resultat.

En svært sjelden gang viser det seg at prøven behandlet med de mer ressurskrevende metoder også viser positive resultater. Dette beviser da at virusantistoffer er tilstede, og at det dreier seg om en virussmitte. Blodbanken vil da ta kontakt med blodgiveren og henvise vedkommende til en tilfredsstillende behandling og oppfølging. Blodgiveren avregistreres da som blodgiver.