AFARESESGIVERE/PLASMAGIVERE

Hvem kan være plasmagiver?
Det er et stort behov for plasma i Norge. For å bli plasmagiver er det ønskelig at du tidligere har gitt blod og at du har gode blodårer. Kravet er ellers det samme som ved vanlig blodgivning.

Hva skjer ved plasmagivning?
Plasma gis ved hjelp av en aferesemaskin. Blodlegemer og plasma skilles i et sterilt separasjonssystem. Dette innebærer at du får tilbake dine røde blodlegemer og mister derfor ikke noe jern.
Selve givningen tar ca 40 minutter og vi tar ut ca 500 til 600 ml plasma.
Det er viktig at du har spist og at du klarer å drikke mye både før og etter givningen (minimum 500 ml). Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer. Etter 24 timer er plasmavolumet normalisert. Du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig blodgivning. Du kan gi plasma to ganger mellom vanlig blodgivning, men helst bør det være 4 uker mellom hver givning.

Hva lages av plasma?
Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, faktorpreparanter til pasienter med blødersykdom og immunglobuliner.
Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap.
Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner, og ved svikt i antistoffproduksjon.
Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.

Mener du at plasmagivning er noe for deg? Kontakt personalet ved blodbanken og de vil gi deg mer informasjon.
Du kan også bli plategiver.