HVILKE PRØVER BLIR TATT

Vi tar prøver av deg for å bestemme

• blodtypen
• hemoglobinmengden (Hb)

Blodtypen bestemmes ved din første henvendelse til Blodbanken, men vi tar en prøve til kontroll av blodtypen ved hver tapping. Dette gjøres for å sikre oss mot forveksling av blodgivere.
Ved den første blodtypebestemmelsen blir du ABO-typet, Rhesus-typet og Kell-typet. Det kan hende du ved en senere anledning vil bli testet ut i andre blodtypesystemer som er relevante i en transfusjonssammenheng.
Blodbanken i Oslo har et godt ut-typet blodgiverkorps og vi blir derfor ofte kontaktet av andre blodbanker når de har pasienter som trenger blod med spesielle blodtypekombinasjoner.

Hemoglobinet/Hb måles når du registrerer deg som blodgiver og senere ved hver blodgivning.

Vi tar også prøver av deg for å teste på:

• CMV (er vi så heldige å finne en blodgiver som er negativ på CMV, vil testen utføres ved hver blodgivning inntil et eventuelt omslag til positiv.)
• Syfilis
• HIV
• Hepatitt B og C
• Hepatitt A og Parvovirus utføres dersom plasma fra blodtappingen benyttes til fraksjonering
• Malaria- og chagastest utføres ved behov etter reise

Skulle vi oppdage noe unormalt i disse prøvene vil du høre fra oss. Får du ingen beskjed, kan du gå ut fra at alt er bra.
Analysene utføres med svært følsomme metoder, som av og til kan gi utslag selv om man ikke er smittet ("falsk alarm"). Ved eventuelle problemer med smittetestene vil du bli kontaktet for å ta tilleggsprøver. I de aller fleste tilfeller skyldes dette falsk alarm og det er derfor ingen grunn til engstelse ved en slik henvendelse fra oss.

Blodbanken trenger alle slags blodtyper

Blodbanken trenger alle slags blodtyper, både vanlige og mindre vanlige.

Blodtyper ar arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodlegemenes overflate. Denne overflaten er sammensatt av et stort antall forskjellige bestanddeler ( molekyler) og mange av disse varierer fra individ til individ.

De to blodtypesystemene som har størst betydning i transfusjonssammenheng kalles ABO og Rhesus. I ABO-systemet finnes blodtypene A, B, O og AB, avhengig av om man har ingen, en eller begge egenskapene A og B. Blodtype O finnes hos 40% av den norske befolkning, A hos 48%, B hos 8% og AB hos 4%.

I Rh-systemet finnes blodtype Rh+(positiv) og Rh-(negativ). Blodtype Rh+ finnes hos 85% i den norske befolkningen og blodtype Rh- finnes hos 15%.

Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Hemoglobin/Hb

Blodbanken har nederste referanseområde for å gi blod på 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn.

Jern er en viktig del av hemoglobinet, det røde proteinet som fyller de røde blodlegemene og frakter oksygen til vevene. Ved blodgivning mister man noe jern og det er nødvending å erstatte dette ved å spise jerntabletter de første ukene etter at du har gitt blod. Etter hver blodgivning får du med deg en anbefalt dosering av jerntabletter.

Smittetester

Smittetestene utføres ved Mikrobiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Alle blodproduktene settes i karantene inntil testene er utført . Alt blodet som har negative resultater på smittetestene frigjøres til bruk.

Smittetestene som gjøres dersom plasma benyttes til fremstilling av plasmabaserte legemidler, utføres ved Baxter's laboratorier i Wien. Testing på chagas utføres i Stockholm.