SMITTETESTER OG BLODGIVNING

Ved hver blodgivning utføres det smittetester. Testene utføres for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner for pasienten. Smittetestene som gjøres for Blodbanken i Oslo, utføres ved Mikrobiologisk avdelig, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Ved hver blodtapping undersøkes det for

• HIV
• Hepatitt B og C

Disse testene må være negative før blodet kan benyttes, dvs. de må ikke gi utslag i testsystemet som kan tyde på at man er smittet med disse virusene.

Nye blodgivere testes også for

• Syfilis
• CMV

Syfilistestene må være negative. En blodgiver kan gjerne gi blod selv om han/hun er positive på CMV. Er vi så heldige å finne en blodgiver som er negativ på CMV vil blodet kunne benyttes til små barn og i andre spesielle tilfeller. Det testes da for CMV ved hver blodgivning.

Dersom plasma fra givningen benyttes til fremstilling av plasmabaserte legemidler, testes det for

• Hepatitt A
• Parvovirus

Etter en reise, kan vi ved behov teste for

• Malaria

Givere som er født og oppvokst, eller har oppholdt seg lenge i Amerika sør for USA, testes for Chagas. Testingen utføres ved Smittskyddsinstituttet i Stockholm.

Påvisning av smitte
Når man er blitt smittet av et virus, vil man etter en tid danne antistoffer mot viruset og det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det tar imidlertid 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises i laboratoriet. Dette intervallet representerer dermed et "vindu" hvor blodgiveren kan være smittebærer uten at testen kan påvise dette. Dette innebærer at personer som kan ha vært utsatt for mulig smitte, for eksempel ved stikkskader eller partnerbytte, settes i karantene i seks måneder.

Falsk alarm
Testmetodene som benyttes for overnevnte smittetester kan sammenliknes med en alarm som er innstilt veldig fint. Det hender derfor at alarmen utløses uten at det er noe galt. Når dette skjer sier vi at det er "falsk positivt" og vi må da ha en ny prøve til undersøkelse. Som oftest blir denne prøven negativ. Når en blodgiver får vite at han eller hun er "falsk positiv" blir de ofte forskrekket. Dette er det ingen grunn til!
Les mer om falsk alarm

Hva er HIV?
Smitte med HIV (Human Immundefekt Virus) gjør at man etter en kortere eller lengre periode utvikler sykdommen AIDS.

Hva er Hepatitt-B?
Smittsom leverbetennelse av type B. Smitte med hepatitt-B virus i voksen alder kan etter 3-4 måneder gi leverbetennelse med gulsot. Dette kan forsvinne etter 3 til 6 måneder og man er frisk igjen. I noen tilfeller kureres ikke leverbetennelsen fullstendig og viruset forblir i kroppen.

Hva er Hepatitt-C?
Smittsom leverbetennelse av type C. Smitte med hepatitt-C virus gir sjelden sykdomstegn, men viruset forblir i kroppen. Infeksjonen kan gi kronisk hepatitt, levercirrhose og leverkreft.

Hva er Syfilis?
Syfilis er en kjønnssykdom som er forårsaket av en organisme som heter treponema pallidum. Syfilis kan behandles med antibiotika.

Hva er CMV?
CMV (cytomegalovirus) er relativt vanlig i befolkningen og gir vanligvis bare forkjølelsesliknende symtomer. Ca. 70% av den voksne befolkning har hatt CMV-infeksjon. Hos pasienter med svekket immunforsvar kan viruset forårsake alvorlige komplikasjoner.

Hva er Hepatitt-A?
Smittsom leverbetennelse av type A. Smitte kan overføres via forurenset mat og forekommer spesielt hyppig i de deler av verden hvor hygienen er dårlig. Nordmenn smittes oftest på utenlandsreiser, selv om smitte også forekommer i Norge.

Hva er Parvovirus?
Parvovirus (egentlig parvovirus B19) er et lite, enkelttrådet DNA-virus. De fleste personer som smittes har milde, uspesifiserte symtomer. Den mest kjente formen for parvovirusinfeksjon er den 5. barnesykdommen.

Hva er malaria?
Se fakta om malaria.

Hva er chagas?
Se fakta om chagas.