Hva er en blodtype
Alle kroppens celler er avgrenset av en membran som er laget hovedsakelig av fettstoffer.

HVA ER EN BLODTYPE

Alle kroppens celler er avgrenset av en membran som er laget hovedsakelig av fettstoffer. Også de røde blodlegemene har en slik cellemembran.

I membranen sitter det også noe protein og sukker. Flere av disse proteinene og sukkerartene kan variere litt i sammensetning fra person til person. Denne variasjonen er arvelig, og de forskjellige variantene av hvert av disse stoffene kalles blodtyper. Ettersom membranen inneholder mange forskjellige proteiner og sukkerarter som kan variere, finnes det også mange forskjellige såkalte blodtypesystemer. De to mest kjente kalles ABO og rhesus. ABO-systemets blodtyper skriver seg fra variasjon i sukker som sitter festet til membranen, mens rhesus-systemet er knyttet til variasjon i noen av de mange proteinene som sitter i membranen.

Sukkeret i ABO-systemet finnes i variantene A, B og O. Man arver evnen til å lage dette sukkeret både fra sin mor og sin far, og de mulige kombinasjonene blir dermed OO, AO, BO, AA, BB, og AB. Om man arver egenskapene AO eller AA er man i begge tilfeller blodtype A. På samme måte blir både BO og BB til blodtype B. I praksis regner man derfor med blodtypene O, A, B og AB. Hyppigheten i den norske befolkningen er: O: 40%, A: 48%, B: 8%, AB: 4%.

I rhesus-systemet finnes det tre beslektede proteiner, som alle kan variere. Det mest kjente av disse heter D. Dette proteinet kan mangle uten at det gjør noe. Hvis man mangler D-proteinet er man D÷ (rhesus negativ), mens hvis man har det er man D+ (rhesus positiv). I Norge er 85% av befolkningen D+ og 15% er D÷. Når man sier at en blodtype f.eks. er O+, så står + tegnet for rhesus (D) egenskapen. I tillegg til ABO og rhesus finnes det en rekke andre blodtypesystemer. Noen av de vi ofte må ta hensyn til heter Kell, Lewis, Duffy, og Kidd.

Hvorfor lager man antistoff mot blodtyper?
Antistoffer er proteiner som kroppen lager for å bekjempe infeksjon. Immunsystemet er konstruert for å kunne angripe enhver mikrobe som kommer inn i kroppen, og når det dukker opp fremmede partikler i blodet, vil kroppen begynne å lage antistoffer. Dette skjer enten de fremmede partiklene er bakterier, virus, eller blodlegemer med fremmede blodtyper.

Vanligvis dannes derfor blodtypeantistoff først etter at man har fått en blodoverføring. ABO-systemet er et viktig unntak, for disse blodtypene lager man antistoff mot selv om man aldri har fått blodoverføring. Dette skjer i spedbarnsalderen. Alle som mangler A-egenskapen (dvs. alle som er blodtype O eller B) lager antistoff mot A, og alle som mangler B-egenskapen (dvs. alle som er blodtype A eller O) lager antistoff mot B. Antistoff mot O forekommer nesten aldri. Årsaken til at antistoff mot A og B forekommer naturlig er muligens at disse sukkerartene likner sukker som kan finnes på overflaten av bakterier. På grunn av disse antistoffene kan personer med blodtype O kun få blodoverføring med samme blodtype, mens personer som er AB kan få blodoverføring med alle blodtyper i ABO-systemet.

Før det gis blodoverføring utføres alltid en såkalt antistoffscreening, dvs. at man undersøker om pasienten har andre blodtypeantistoffer enn de som følger av hans ABO-type. Det er i praksis umulig å skaffe blod som passer perfekt innenfor alle blodtypesystemer. Enhver blodoverføring innebærer derfor en risiko for at pasienten begynner å lage antistoff. Heldigvis vil det i så fall ta litt tid før produksjonen kommer i gang. Det overførte blodet blir derfor ikke ødelagt. Hvis man på et senere tidspunkt igjen trenger blod, er det meget viktig at man velger blod som mangler den blodtypen man har dannet antistoff mot, hvis ikke kan det oppstå livstruende komplikasjoner.

Blodtypeantistoff og graviditet
Kvinner kan begynne å lage blodtypeantistoff i forbindelse med fødsler eller aborter, fordi det da ofte overføres noe blod fra barnet til moren. Blodtypeantistoffer kan være skadelige for fosteret, fordi de kan ødelegge dets blodlegemer. Dette gjelder både for antistoff som er laget etter blodoverføring og antistoff som er laget etter tidligere svangerskap. Av denne grunn undersøkes alle gravide for blodtype-antistoff. De naturlig forekommende antistoffene i ABO-systemet lager heldigvis sjelden alvorlig sykdom hos fosteret.

Kirkeveien 166, Laboratioriebygget, 4. etg. • Tlf: 22 11 89 00 • Fax: 22 11 77 65 • E-post: blodgivning@ous-hf.no