FLÅTTBITT

Blodbanken har karantene på 4 uker etter et ukomplisert flåttbitt. Har du fått utslett eller reaksjoner vil karantenetiden være lenger. Dette gjøres for å hindre en eventuell smitteoverføring til pasientene.

Flått (Skogbjørn) heter på latin Ixodidae og er ikke et insekt som mange tror, men er en familie av midd i leddyrklassen edderkoppdyr. Det finnes 8 flåttarter i Norge, men det er bare skogflått som kan overføre sykdom til menneske.

Skogflått (Ixodides ricinus) forekommer helt opp til Brønnøysund i nord og ellers langs kysten og innlandet, men mest på Sørlandet. Flåtten er blodsugende og går på flere vanlige dyreslag og på mennesker. Den biter seg fast og suger blod. Skogflåtten biter seg fast i huden der den er tynn, ofte bak leggen, i knehasene og i lysken. Hos barn finner vi den ofte i hårfeste eller bak ørene. Hvis flåtten er smittet med borreliabakterien kan den ved bitt overføre bakterien til mennesker og dyr. Det varierer mellom de forskjellige landsdelene hvor stor del av flåttbestanden som har bakterien. Det varierer fra 40 til 50% i områdene rundt Oslofjorden til en sjeldenhet i andre landsdeler.

Borreliose.
Hvis man ved flåttbitt blir smittet med borreliabakterien kan man få en borreliainfeksjon, borreliose. Denne sykdommen har forekommet i Norge i mange år, og det registreres ca 150 nye tilfeller hvert år. Sykdommen er ikke farlig, men kan gi plagsomme ettervirkninger som tretthet, smålammelser og leddbetennelser.

Skogflåttencefalitt.
Verre er det hvis skogflåtten overfører TBE-virus (Tick Born Encephalitis) ved stikk. Skogflåttencephalitis er en alvorlig sykdom som angriper hjernen og kan gi en hjernehinnebetennelse. Noen av de syke får lammelser, men de aller fleste blir friske. De fleste infeksjoner forløper imidlertid uten tegn til sykdom.

Sykdommen forekommer særlig i dalområder med tett vekslende vegetasjon med kratt og frodig underskog. I Norge ble det første tilfelle registret i 1998, men det er siden ikke meldt om mange tilfeller.

Sykdommen er epidemisk i områder av sentral- og Øst-Europa. Noen mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs Østersjø-kysten. Man tror det er fugler som har tatt med seg flåtten til Norge.

Ehrlichiose.
Dette er en annen sykdom som skyldes en bakterie flåtten kan bære med seg og er ganske ny her i landet. Det første tilfelle ble påvist i Norge i 1998. Sykdommen er ganske mild og likner influensa med muskel- og leddsmerter.

Hvordan fjernes flåtten?
Ved flåttbitt bør flåtten fjernes så raskt som mulig. Det greieste er å vri den løs med fingrene, eller dra den ut med en pinsett. Det finnes også et lite instrument, kalt flåttfjerner, som kan kjøpes på apoteket. Det er ikke så farlig om litt av flåtten blir sittende fast i huden. Den løsner og avstøtes i løpet av noen dager.

Hvis flåtten er infisert med virus eller bakterier kan den overføre smittestoffer til dyr og mennesker. Er man smittet med for eksempel borreliabakterien vil man vanligvis se et rødt utslett som kan likne på en "ringorm", dvs. et sopputslett. Utslettet kommer etter noen dager, av og til uker, etter flåttbittet. Det er derfor viktig og inspisere flåttbittet jevnlig og ta kontakt med lege hvis man oppdager utslett. Videre bør man ta kontakt med lege hvis man etter et bitt får influensasliknende symptomer. Man trenger ikke ta kontakt med lege ved flåttbitt uten symptomer.

Ingen grunn til panikk! Når man vet hvor mange mennesker som beveger seg i områder med flått i forhold til hvor mange som blir syke, er det ingen grunn til panikk. Man kan også selv gjøre en hel del for å unngå flåttbitt:

• Flåtten sitter som oftest i høyt gress og busker og venter på sitt bytte. Dekk deg derfor til med lange bukser og støvler hvis du ferdes i skogen i områder med mye flått. Myggmiddel på hud og klær kan hindre flåtten i å feste seg.
• Hvis du har vært ute i områder med mye vegetasjon bør du inspisere deg selv godt om kvelden. Ta en dusj! Særlig er dette en fin måte å inspisere barn på! Hvis flåtten har sugd seg fast, trekk den ut og følg nøye med bittet!

Som sagt, det er ingen grunn til panikk! Stress ned og kos deg i skog og mark, noe som gir både energi og ro i sjelen.

Vil du vite mer, gå inn på nettsidene til Folkehelseinstituttet.