MALARIA

Vel 40% av verdens befolkning bor i områder hvor malaria overføres og denne infeksjons-sykdommen tar over 1 million liv årlig. Av disse er 75% afrikanske barn. Barn er spesielt utsatt fordi det tar mange år å bygge opp immunforsvaret. I Norge er malaria en aktuell problemstilling ved besøk i tropene. Siden malariasmitte overføres gjennom blod, er det viktig for blodbanken å påse at ikke blodgivere ufrivillig overfører malaria til pasienter.

Uttrykket malaria eller "mal aria", som på italiensk betyr dårlig luft, skriver seg fra den gang man trodde det var den dårlige luften i sumpområder som forårsaket sykdommen. Det er hunnmygg av arten Anopheles som overfører malariasmitte (mellomvert), og de legger egg i stillestående vann. Derfor er det også mer malariaoverførsel i regntiden i tropene. Selv om malaria ble erklært utryddet fra USA tidlig på 1950 tallet vha. drenering, sprøyting og oljedekking av sumpområder for å dreper Anopheles egg og larver, ble det i 2002 likevel rapportert 1300 tilfeller av malaria. Dette skyldes lokale utbrudd hvor mygg blir infisert ved å stikke personer som har fått malaria i sydligere land. Anopheles-myggen finnes også i Norge og det har vært rapportert enkelte tilfeller med malariaoverførsel på Vestlandet. Dette må ha skjedd når gjennomsnitts temperaturen har vært tilstrekkelig høy en varm sommerdag eller i et fjøs på vinteren for at malariaparasitten har overlevd i mygg som har stukket og sugd blod fra en person som har kommet hjem med malaria.

I tillegg til mennesker og mygg, kreves det malariaparasitter og en minimumstemperatur på 15°C for at malaria skal kunne overleve i og overføres av myggen. Det finnes fire typer malariaparasitter som rammer mennesket: Plasmodium falciparum, P. ovale, P. vivax og P. malariae, hvorav P. falciparum kan gi hjernemalaria og er farligst. Denne parasitten krever den høyeste gjennomsnittstemperatur (20°C ) for overlevelse i myggen og finnes i lavlandet nær ekvator. P. falciparum stammer i flere land er blitt motstandsdyktige mot de vanligste antimalaria midlene som klorokin, og dette er grunnen til at man har forskjellige typer malariaprofylakse ved reise til forskjellige land.

Malaria smitter ved at en Anopheles hunnmygg suger blod etter mørkets frembrudd fra en infisert person. Parasittene passerer over myggens mage/tarmsystemet, gjennomgår kjønnet formering og vandrer til myggens spyttkjertler, hvorfra de spyttes inn i blodet til neste stikkoffer. Malariaparasitten havner så i leveren hvor den formerer seg ukjønnet og strømmer så ut i blod igjen hvor den invaderer røde blodlegemer, formerer seg også der til blodlegemene brister og nye parasitter invaderer nye røde blodlegemer. Dette skjer i sykler og malariapasienter får typiske febertopper annenhver/tredjehver dag med frostanfall og svettetokter. Det dannes også kjønnsformer av malariaparasitten, som ved kjønnet formering i myggen gir opphav til nye parasitter. Man har effektiv behandling mot malaria, men det er viktig å komme i gang raskt. Nordmenn, men også fremmedkulturelle fra tropiske land som ikke har bodd der på lenge, har vi ikke naturlig immunitet mot malaria og vil derfor bli langt sykere ved smitte enn noen som bor i tropene. En voksen person der vil som ofte oppleve et malariaanfall som en lett influensaepisode i regntiden.

Ved blodbanken er vi pga mulig malariasmitte ved reiser opptatt av hvor du som blodgiver har vært på ferie eller jobbreise. I flere tropiske land er ofte hovedstaden/ større byer og turistområder ved kysten, malaria-frie, for eksempel Bangkok og Phuket/andre kystområder i Thailand. En nordmann får oftest malaria etter hjemkomst fra tropiske områder fordi vedkommende har sluttet for tidlig med profylaksen eller har slurvet under oppholdet. Malarianfallet kommer typisk i tilslutning til forkjølelse eller annen infeksjon som uttrykk for at immunsystemet er "nede". Da det er vanskelig å være fullt oppdatert på hvor det er malaria, følger vi WHO's retningslinjer. Ved spørsmål om blodgivning etter reise i tropiske strøk, vil vi derfor ikke alltid på stående fot kunne si i hvilke land og i hvilke områder det er malaria. Malariaprofylaksen man får anbefalt, er generelt god, men pga. mulig resistensutvikling mot profylaksen og mulig slurv med takningen, kan man likevel få malaria ved besøk i tropene. En god regel er uansett å kle seg med plagg som dekker armer og ben om kvelden og evt. også bruke myggnetting om natten, spesielt i regntiden. Selv om luften virker friskere etter et regnfall i tropene, vil stillestående vann i pytter og langs oversvømte elveleier kunne gi "mal aria". Så for egen og blodmottakerens del, tenk litt på dette neste gang du nyter lyden av dundrende troperegn.