HVA SKJER MED BLODET?

Blod er ikke "bare blod", men består av mange forskjellige komponenter. Etter tapping sendes blodposen til produksjonslaboratoriet hvor blodet "deles opp" i forskjellige blodkomponenter. Dette arbeidet kalles komponentfremstilling.

En blodtapping kan derfor gi hjelp til flere pasienter og pasientene får bare den eller de blodkomponenten(e) det er behov for. Ved hjelp av komponetfremstilling kan vi utnytte blodet maksimalt samtidig som vi kan gi de ulike blodkomponentene optimale lagringsbetingelser.

Kravet til optimale lagringsbetingelser er ulike for de forskjellige blodkomponentene: De røde blodlegemene har det best ved +4°C, blodplatene ved +22°C, mens plasmaet fryses ned ved -40ºC.

Fra blodet får vi:

• Røde blodlegemer
  Røde blodlegemer har en lagringstid på 35 dager og oppbevares ved +4ºC. Blodet gis til pasienter som p.g.a. blodtap eller annen sykdom trenger påfyll av røde blodlegemer.
• Blodplater ( trombocytter)
  Vi henter ut skiktet mellom plasma og de røde blodlegemene( buffycoatlaget) og fremstiller blodplater av dette. Blodbanken i Oslo har et pasientgrunnlag som trenger mye plater og vi fremstiller derfor mellom 30 og 50 platekonsentrater hver dag. Da alle blodplatene blir bakteriologisk overvåket har de en lagringstid på 6 dager. De oppbevares ved +22ºC og da de under lagringstiden må være i bevegelse ligger de på en spesialkonstruert vippe.
  Blodplater gis til pasienter som behandles med cellegift og til pasienter som har fått transplantert benmarg. Overføring av blodplater kan også være nødvendig ved større blodtap og blødningsfare ved andre spesielle forhold.
  Vi kan også fremstille blodplater ved å benytte aferesemaskiner.
• Plasma
  Plasma fryses hurtig ned. Til innfrysing benytter vi her ved Blodbanken i Oslo en blastfryser som egentlig er en stor fryseboks med god luftsirkulasjon. Innfrysningstemperaturen er -40ºC. Plasma oppbevares frosset og sendes ca en gang hver måned til fraksjonering. Det foreligger her i Norge pr.d.d. en nasjonal avtale med firmaet Baxter som har en fraksjoneringsenhet i Wien. Ca en gang i måneden samles det opp plasma fra hele landet og sendes i frysebil til fraksjoneringsenheten. Her blir plasmaet virusinaktivert og fraksjonert, og det blir fremstilt plasmabaserte legemidler som blodbanken kan kjøpe tilbake.

Plasmabaserte legemidler som brukes i Norge:

• Virusinaktivert plasma
  Dette benyttes til transfusjon ved større operasjoner, brannskader og visse blødningsforstyrrelser.
• Albumin
  Albumin er det proteinet det er mest av i plasma, og kan gis i situasjoner med akutt eller langvaring proteintap.
• Faktorpreparater
  Dette er en livsviktig medisin til blødere.
• Gammaglobulin
  Dette preparatet benyttes ved gammaglobulinmangel og lignende tilstander, samt ved behandling av noen autoimmune sykdommer.