Torill - Blod og stamceller ga meg en ny sjanse
Da Torill fikk akutt myelogen leukemi i 2017, ble både blod, blodplater og stamceller avgjørende for at hun skulle overleve. I anledning World Marrow Donor Day deler vi historien hennes – og minner om hvor stor betydning blodgivere og stamcellegivere kan ha for mennesker de aldri har møtt.
Da livet brått ble snudd på hodet
En tidlig morgen i februar 2017 var Torill og samboeren på vei fra Oslo til Molde for å signere papirene til sitt nye hus. Midt i flyttelogistikken ringte telefonen fra Rikshospitalet.
Prøvene hun hadde tatt tidligere samme uke, viste at hun hadde akutt myelogen leukemi – blodkreft.
– Full stillhet og fullt kaos i hodet mitt på samme tid. Hva skulle skje nå?
To dager senere var hun innlagt og i gang med sin første cellegiftkur.
Etter behandlingen ble immunforsvaret svært svekket, og Torill fikk behov for blod og blodplater. Senere ble hun akutt syk med hjerneblødning og blodforgiftning.
– Hva skulle jeg ha gjort uten blodgiveren?
For å overleve trengte Torill også en stamcelletransplantasjon. Sønnen hennes ble først vurdert som donor, men kunne ikke brukes. Sykehuset måtte derfor finne en ekstern donor som matchet henne.
I juni 2017 fikk Torill stamcellene som skulle gi henne et nytt og fungerende immunforsvar.
– Mitt nye liv. Jeg har fått en sjanse til.
Legene hadde gitt henne under ti prosent sjanse for å overleve uten stamcelletransplantasjonen.
– Dersom jeg ikke hadde hatt en donor som matchet meg, ville jeg nok ikke overlevd.
Kan du bli stamcellegiver?
Er du blodgiver og mellom 18 og 40 år, kan du registrere deg som stamcellegiver i Det norske benmargsgiverregisteret.
Å stå i registeret betyr ikke at du skal gi stamceller regelmessig på samme måte som du gir blod. De fleste som registrerer seg, blir aldri kontaktet. Men dersom du en dag viser deg å være en mulig match for en pasient, kan akkurat din vevstype være den som trengs.
Les mer om hva det innebærer, og hvordan du registrerer deg, hos Det norske benmargsgiverregisteret.
Livet er finurlig
I ettertid fikk Torill vite at fadderen hennes, René Ziegler, som den gangen arbeidet som kjemiker i Sandoz, senere Novartis, var med på å utvikle virkestoffet ciklosporin.
Ciklosporin er virkestoffet i Sandimmun, en medisin Torill var helt avhengig av etter transplantasjonen.
– Han har vært med på å redde både mitt og mange andres liv. Livet er finurlig, og verden er mindre enn vi tror. Det er utrolig hvordan noe vi gjør, kan få enorm betydning for andre menneskers liv ❤️
Foto: Werner Andersson / Apollo Hårsenter Lørenskog
