Ved hver blodgivning testes det for:

• HIV
• Hepatitt B og C

Hos nye blodgivere, og om du ikke har gitt blod på over 6 måneder testes det også for:

• Syfilis

Når plasma skal brukes til plasmabaserte legemidler testes det for:

• Hepatitt A
• Parvovirus

Etter reiser og opphold enkelte steder i verden testes det for:

• Malaria
• HTLV I og II
• Chagas

Malaria testes hos givere som har vært på reise til områder hvor denne infeksjonen forekommer endemisk, se landelisten for reisekarantener for oversikt over hvilke land dette gjelder.

Chagas testes hos givere som er født og oppvokst- eller har mor født i Amerika sør for USA, og også givere som har mottatt blodoverføring i Amerika sør for USA. Chagasprøvene sendes til Smittskyddsinstituttet i Stockholm hvor testen utføres.

HTLV testes hos givere som er født eller oppvokst i land hvor denne infeksjonen forekommer endemisk. Dette gjelder Japan, Korea, India, Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Afrika sør for Sahara.

Dersom det oppdages noe unormalt i noen av infeksjonstestene tar vi kontakt. Hvis unormale funn i blodprøvene tatt ved nyregistreringen vil du ved neste besøk i blodbanken bli bedt om å ta nye blodprøver. Se avsnitt under om tekniske problemer med infeksjonstester og falske positive prøvesvar.

Får du ingen beskjed kan du gå ut fra at alle tester er negative.

Påvisning av smitte

Dersom man har blitt smittet av et virus vil kroppen etter noe tid danne antistoffer mot viruset. Det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det kan imidlertid ta 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises. I dette tidsrommet kan blodgiveren være smittebærer uten at testen påviser smitte. Derfor gis det karantenetid fra blodgivning for personer som har vært i risikosituasjoner for mulig smitte.

Tekniske problemer med infeksjonstester og falske positive prøvesvar

Ved noen tilfeller er det tekniske problemer med testene slik at man ikke kan konkludere, de er såkalt inkonklusive. Dette kan skape bekymring hos blodgiveren, men betyr ikke at man har et positivt prøvesvar. Svaret på testene er utydelig og kravet for å bli klassifisert som klart negativ er ikke oppfylt, selv om en ikke er syk eller smittet av noe.

Ved Blodbanken i Oslo ser vi flere uklare svar hver måned. Nedenfor finner du mer informasjon og nærmere forklaring på hva som er årsaken til slike prøvesvar.

Vi tester blodet for HIV, Hepatitt B og C. Dette er infeksjonssykdommer som kan være kroniske og vanskelig å behandle. De smitter med blod men kan også smitte seksuelt.

Hepatitt B kan også smitte ved slimhinnekontakt og er en vanlig infeksjonssykdom i utviklingsland.

I tillegg tester vi alle førstegangsregistrerte blodgivere for syfilis, og testen gjentas dersom givere har hatt lengre opphold fra blodgivning.

Testene som brukes er antistofftester. Antistoff er en del av immunforsvaret. Da vi stadig utsettes for angrep av mikroorganismer har kroppen mange forskjellige antistoffer. Antistoffene kan ligne litt på hverandre, slik at andre antistoffer enn de vi tester for, kan slå litt ut på testene vi bruker. Testreagensene kan tidvis gi tilsvarende problemer. I tillegg ligger grensene for mulig positivt utslag lavt, dette for å oppdage nysmitte.

Får vi et teknisk problem på noen av smittetestene vil alle blodprodukter bli kassert, men dette er ikke det samme som at blodgiveren er smittet. Utslaget må likevel utredes med nye blodprøver. Neste prøvesvar er oftest negativt eller uendret fra forrige gang. Er det fortsatt uklare svar er resultatet falsk positivt. Hva som forstyrrer smittetestene er ikke klart og de blir derfor konkludert som uspesifikke. Vi må dessverre avregistrere disse blodgiverne en periode. Tekniske problemer forsvinner oftest over tid og det utvikles stadig nye og bedre tester. Derfor ønsker vi at blodgivere tar kontakt med oss igjen etter 1-2 år for å ta nye blodprøver. Er problemet borte kan man starte med blodgivning igjen.

Falske positive tester skjer ca. 350 ganger pr. år i Norge. En falsk positiv prøve blir testet videre med tidkrevende metoder og noen ganger må man ta flere nye prøver, slik at vi kan fastslå at det ikke dreier seg om sant positive prøvesvar.

Sanne positive tester, altså at det virkelig påvises smitteantistoff eller tegn til tidligere gjennomgått infeksjon, skjer ca. 5 ganger pr. år i Norge. Dette vil alltid føre til at blodgiveren umiddelbart blir kontaktet og henvist til infeksjonsmedisinsk avdeling for oppfølging. De blir også avregistrert som blodgivere.

Du er alltid velkommen til å ta kontakt med oss på telefon slik at vi best mulig kan unngå unødvendig bekymring.

I tillegg til de ordinære blodprøvene hender det at vi ønsker å ta noen ekstra blodprøver av deg til teknisk bruk eller forskning. Dette gjøres kun dersom du har samtykket til dette under utfylling av medisinsk spørreskjema. Se Bruk av anonymiserte blodprøver til kvalitetssikring/metodeutvikling, undervisning og forskning og Fra blod til medisin.