Ved plasma- og blodplategivning, også kalt aferesegivning, skilles en bestemt del av blodet ut. Ved aferesegivning blir giveren koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet. Resten av blodet føres tilbake til giveren. Man vil derfor ikke få nevneverding lavere nivå av hemoglobin og jern etter aferesegivning. Ved blodplategivning er du tilkoblet maskinen cirka 60-70 minutter. Ved plasmagivning er du tilkoblet maskinen ca 30-40 minutter.

For å bli aferesegiver hos oss kreves det at du veier over 60 kg og at du har gitt blod noen ganger tidligere. Det stilles også høyere krav til blodårene dine, ettersom det er større belastning på blodårene ved tilbakeføringen av blodet.

Vi ønsker primært blodtype O som blodplategivere, og blodtype A, B og AB som plasmagivere (avhenger av blodlagret).

Hvorfor er det behov for blodplategivning?

Behandlingen av en rekke alvorlige sykdommer, som blant annet leukemi og andre kreftformer, er så kraftig at både friske og syke celler blir ødelagt. Noen sykdommer fører i seg selv også til økt forbruk av blodplater. For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater inntil kroppen selv igjen kan produsere tilstrekkelig antall. Blodplater har kort «levetid» og kan kun oppbevares hos oss i 7 dager etter tapping. Dermed er det behov for kontinuerlig tilskudd. Ved en blodplategivning får vi høstet like mange blodplater som vi ellers får fra 5 vanlige givninger av fullblod.

Hvor ofte kan du gi ved aferesegivning?

Blodplater kan i utgangspunktet gis hver 4. uke. Etter fullblodgivning må det gå 4 uker før du kan gi blodplater, etter blodplategivning kan du noen ganger få time til ny blodplategivning noe tidligere. Plasma kan i utgangspunktet gis hver 2-3 uke, men vi opererer vanligivis med 4 uker også mellom denne typen givninger.

Hva er en blodplate?

Blodplater, også kalt trombocytter, sirkulerer i blodet som små runde skiver og reagerer i løpet av mikrosekunder for å reparere skader i åreveggen og stoppe blødning. Blodplatene er også aktive ved infeksjoner i kroppen. Hos friske voksne personer produseres det 10¹¹ blodplater i benmargen hver dag, du kan derfor gi plater oftere enn vanlig fullblod. Blodplatene som produseres i kroppen sirkulerer i blodbanen i cirka 9 dager.

Er det farlig å gi blodplater?

Nei, det er ingen fare å gi. Alt etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater til erstatning for de som har blitt donert. Ettersom du får tilbakeført de røde blodcellene vil du ikke få nevneverdig lavere nivå av hemoglobin og jern etter blodplategivning. Det er heller ingen smitterisiko ved å gi, alt utstyr som blir benyttet er engangsutstyr. Blodet testes hver gang, akkurat som ved en vanlig fullblodgivning.

Hva skjer ved plasmagivning?

Når du gir plasma får du også tilbake de røde blodlegemene, og mister altså ikke noe jern. Selve tappingen tar cirka 40 minutter og vi tar ut ca. 500-600 ml plasma. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer, du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig fullblodgivning. Etter 24 timer er plasmavolumet normalisert.

Hva lages av plasma?

Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, immunglobuliner og faktorpreparater til pasienter med blødersykdom. Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap. Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner og ved svikt i antistoffproduksjonen. Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader.